Luft er det siste temaet i rekken av grunnelementene som vi retter oppmerksomhet mot. Serien som Galleri Gamle Ormelet har hatt gjennom fire sommerutstillinger, avsluttes således med vårt mest flyktige element. Hvordan gripe luften som tema – hva assosierer vi til dette grunnelementet?
Selve grunnlaget for vår eksistens ligger i de gassene som omslutter vår klode og gjør den sårbar og truet. Luften, pusten, åndedraget og det dirrende trykket, spores også i samtidskunsten og smyger seg umerkelig inn i oss eller presser seg inn som kraft.
Jeg har invitert ulike kunstnere som åpner opp for temaet, som selvsagt ikke er bedt om å besvare en oppgave, men som jeg har hatt i tankene når temaet har dukket opp.
Ti utstillere med det til felles at deres arbeider kan sies å gripe luften.
Som luften kan maleriene til Helle Kaarem få en til å puste lettere og åpne et rom til et friere tilholdsted.
Nico Widerbergs skulpturer er gjerne gjort i tungt materiale, men de kan allikevel sveve i rommet eller finne sitt liv i glass.
I Per Kleivas billedverden kan vi hente ut titler som «Softly as a morning sunrise». Her ser vi møtet og kontrasten mellom naturens harde grunnfjell og den myke luftstrømmen som kjærtegner det.
Torunn Skjelland fører sitt publikum inn til de øye-
blikkene da minner blir skapt og festet til netthinnen. Til de stundene man puster ut, i øyeblikk i ren natur.
Hos Ida Høst dirrer bildet gjerne i åndeløs spenning, og pusten står stille et øyblikk før noe vil inntreffe.
Hos Christopher Rådlund er luften «synlig» som himmelhvelv. Skyer og naturen ånder i en romantisk tradisjon. Mer stille er Edyta Sobierajs uttrykk i rommet der døde gjenstander gis liv av en bris som trenger inn og kanskje fanger et klede.
Om Yngvill Lassens motiv er abstrahert, kan det likevel oppleves som bris gjennom et naturlandskap, og om Christer Glein har byen som scene, er luften det som skaper pulsen i det sceniske byrommet.
I Tjømes eget landskap har Maria Veronica Solem hentet frem sine bilder av svaberg i frisk luft fra havet. Vi har også invitert Sverre Bjertnæs med hans sakrale litografi, der regnbuen gir bildet koloritt.
Italienske Paulo Spalluto får muligheten til å tolke temaet fritt i scenisk form i et eget eksperimentsrom.
Vi tror temaet har åpnet for en spennende og variert utstilling og håper publikum tar seg tid til refleksjon rundt arbeidene som Gamle Ormelet har glede av å vise denne sommeren.
Velkommen til sommerens utstilling, med ønske at du må puste inn alle sommerens dufter og bevare dem som egne bilder.
.
Dorthe Endresen
Galleri Gamle Ormelet
.
