|
Teknikker Datagrafikk Dyptrykk/høytrykk/plantrykk Etsing Fotografi Fotolitografi Orginalgrafikk Giclée Håndkolorert Linosnitt Litografi Mezzotint Mixed media Serigrafi Tresnitt Xylografi
Datagrafikk De ferdige databildene kan skrives ut på papir eller på transparent film. En slik film kan igjen overføres til stoff eller lerret, og dette åpner for mange muligheter både med hensyn til format og type flater.
Dyptrykk/høytrykk/plantrykk HØYTRYKK: DYPTRYKK: PLANTRYKK:
Etsing Papiret det trykkes på bør være litt tjukt og porøst og det må fuktes før trykkingen, slik at det ikke får rifter. Hele platen settes inn med farge, som så tørkes av igjen slik at det kun er farge i de fordypningene kunstneren har arbeidet frem. Papiret legges på platen og disse føres gjennom en presse under stort trykk. Papiret henter opp fargen fra fordypningene i platen. Platen må settes inn med farge og «slås av» for hvert eneste trykk som skal lages. Og ofte trykkes hver farge for seg.
Fotografi Selve fotograferingen utføres selvsagt med et kamera, som avleirer lyset fra motivet på en film. Filmen fremkalles for å få en negativ, som igjen danner grunnlaget for den positive «kopien» som er fotografiet slik vi kjenner det. I alle ledd i denne prosessen kan kunstneren gå inn og påvirke prosessen for å få frem det uttrykket han eller hun etterstreber. Fotografiet kan også kombineres med andre grafiske teknikker som f.eks. serigrafi eller litografi.
Fotolitografi 1. Den rent fotografiske bildet i svart/hvitt eller farger: Vanligvis monokrom (1 farge), duplex (2 farger) eller quadro (4 farger) med gult, magenta, cyan og svart. Kunstnerens ønske er å skape en ny original/autentisk bilde. Originalet til en fotolito er en positiv film der bildet er brutt opp i små punkter som kalles raster (som det finnes flere ulike typer av). Rastene former gråskalaen i svart/hvitt bildet eller i fargebildet, og kan sees om man anvender lupe på bildet. Den positive filmen eksponeres på en lysømfinelig litoplate, fremkalles og trykkes. 2. Den tegnete bilde i sort/hvitt eller i x-antall farger. Her er også kunstnerens utgangspunkt å skape en ny original/autentisk bilde. Det skjer ved at kunstneren skaper et positivt bilde for hånd på en matt plastfilm ved hjelp av blyant, tusj, collageformer eller andre medier. Deretter eksponeres denne på en lysømfinelig litoplate, fremkalles og trykkes.
Orginalgrafikk For at et grafisk arbeid skal kunne betraktes som originalgrafikk må det overholde følgende kriterier:
For at et trykk skal ansees som en original, må det være forsynt med ikke bare kunstnerens signatur, men også med opplysning om opplagets størrelse og hvilket nummer trykket har i opplaget. Kunstneren bør også gi til kjenne om det er ham selv som er trykkeren. Når opplaget er trykt, er det ønskelig at originalplaten, treblokken eller hva ellers som har vært brukt til å fremstille det grafiske blad, blir ødelagt eller merket på en slik måte at det klart fremgår at opplagstrykkingen er avsluttet. De nevnte prinsipper refererer seg til grafiske arbeider som betraktes som originaler, det vil si trykk som kunstneren har utarbeidet platen til, skåret treblokken til, tegnet på steinen eller i ethvert annet materiale. Arbeider som ikke fyller disse betingelser, må betraktes som reproduksjoner. For reproduksjoner er det umulig å fastsette noen regler, men det
kunne være ønskelig at reproduksjoner var merket som sådanne
og således at det klart kan skilles ut fra original grafikk. Dette
gjelder særlig når reproduksjonene er av så høy
kvalitet at kunstneren ønsker å tilkjennegi dette ved å
signere en del av disse mekanisk fremstilte trykkene.
Giclée Gicléetrykk er originale kunstarbeider som genereres med en datamaskin, flere originaler basert på kunstarbeider (skapt med eller uten datamaskin) laget med Giclée prosessen i tankene, eller kvalitets reproduksjoner av originalt kunstarbeid. Iris Gicléeskrivere bruker mettet, vannbasert blekk for å produsere en kombinasjon av 512 kromatiske forandringer, med mere enn 3 millioner mulige farger. Trykket kan lages på de mest absorberende medier, fra papir og seilduk til silke og lær, på størrelser opp til 95 x 125 cm. Iris Gicléetrykk har en oppløsning på 1800 d.p.i. og kvaliteten og klarheten blir så bra at selv kunstnere kan ha problemer med å se forskjellen på originalen fra kopien. Denne teknikken er tidkrevende og utstyret er kostbart. Derfor blir ofte en Giclée dyrere i pris enn et litografi. Colorspan Giclée Printmaker bruker 8 meget stabilt fargepigmenter, sammenlignet med fire fargefargestoffer som Iris Giclée skriveren bruker. Ved å tilføye et spesielt UV beskyttende strøk på det grafiske trykket forlenger det livstiden på grafikken med over 100 år.
Håndkolorert Håndkolorerte litografier er forløperen til oljetrykket, et fargelitografi fernissert med skjellakk. Vi finner de første håndkolorerte litografiene på begynnelsen av 1800-tallet. Fargeleggingen ble da gjort hovedsakelig ved bruk av sjablonteknikk; en sjablon eller en mal av papp ble lagt over bildet trykket i sort. Deretter ble enkelte felter raskt og effektivt fargelagt for hånd i en eller flere farger. Karakteristisk var den blå anilinfargen og gul. De fleste kunstnere i dag håndkolorerer deler av sin produksjon. Spesielt grafikkens foregangsmann i Norge, Edvard Munch, eksperimenterte med ulike håndkolorerte utgaver av sin Madonna og andre kjente motiver.
Linosnitt Vanligvis benyttes en trykkplate til hver farge, men Picasso utviklet på 50-tallet avskjæringsteknikken hvor kunstneren trykker ferdig en farge, rengjør platen og skjærer videre i samme plate, for så å trykke neste farge. Slik utvikler motivet seg, men teknikken krever stor nøyaktighet og bevisst planlegging mht. fremdriften.
Litografi Deretter vætes steinen med en svamp før trykkfargen valses inn i steinen. fargene fester seg da i det fettholdige partiene, men ikke i de fuktige. Et papir legges på steinen og begge dele føres under stort trykk gjennom pressen. Man bruker en stein til hver farge i trykket, og hvis fargene trykkes over hverandre får man frem blandingsfarger. Antall farger kan variere fra 1 til 10-15.
Mezzotint Motivet arbeides frem ved å polere frem hvite partier i den sorte flaten. Teknikken gjør at kunstneren kan få de fineste nyanser i valørene fra helt hvitt til helt sort. Selve trykkingen foregår på samme måte som ved kobbertrykk ellers. Vanligvis trykkes ikke mezzotinter i mer enn 20-30 eksemplarer, om da ikke platen forståles slik at den tåler flere trykk uten å bli slitt.
Mixed media Det som er spesielt med et manuelt silketrykk er at kunstneren skraper og jobber med trykket slik at det får en helt unik struktur. Denne trykketekknikken gjør at motivene får et orginalt preg og en fin kombinasjon mellom matt og blankt.
Serigrafi En duk av gassbindaktig stoff spennes opp på en ramme. Enkelte deler av overflaten tettes til ved å påføre et slags spesiallim som hindrer fargen i å trenge gjennom. De feltene som ikke er påført denne «filleren» utgjør motivet. Trykkfargen helles inni rammen, dras utover med en skrape og presses gjennom silken ned på papiret som ligger under. Kunstneren må lage en silkeduk for hver farge, og ett trykk kan bestå av over 10 farger. Serigrafier har ofte mettede, klare fargeflater.
Tresnitt En bred valse med trykkfarge rulles over treplaten slik at den kun berører og avsetter farge på de opphøyde feltene. Papiret legges oppå platen og presses mot denne. Når papiret løftes av har man fått et speilvendt avtrykk av tegningen i treplaten. Blant de kunstnerne i Kunstklubben som benytter seg av tresnitt kan nevnes Odd Haakensveen, Trine Lindheim, Lars Chr. Istad og Lars-Erik Karlsen.
Xylografi Bewick gjorde gravering på en mye hardere treblokk enn tidligere, og istedenfor å skjære på siden av trekkstokken brukte han enden. Istedenfor en kniv brukte han en graveringskniv for kopper med en V-formet spiss. På denne måten kunne han skape meget detaljerte graveringer som likevel skilte seg fra de som ellers ble laget på kopperplater. I motsetning til trykk fra kopperplater, som hurtig ble ødelagt, var trykk fra trestokker tilpasset masseproduksjon på tusener av kopier. Ettersom gravering i tre er en relieffprosess mens metallgravering er det motsatte, kunne tregraveringer ble brukt direkte i trykkeprosessen. Trykkeriene hadde i tillegg en hurtig mekanisk forbedring på denne tiden. Som et resultat av Bewicks innovative forbedring av trykkeriprosessen ble den illustrerte trykksaken billigere å produsere i høyt opplag og dessuten kvalitativt bedre. Illustrasjoner av kunst, natur, tekniske prosesser, berømte mennesker, fremmede land og mange andre temaer ble tilgjengelig for et dannet publikum som begynte å sette pris på en illustrert presse, forløperen til dagens kulørte presse. Bewicks oppfinnelse ble utviklet og forbedret av en stor gruppe av profesjonelle tregravører. Magasiner med store opplag, som «The London Illustrated News» og «Harper's Weekly» i England, hadde mange og store, helsidedekkende illustrasjoner som var et samarbeid mellom håndverkere og tregravører. Gustav Dores berømte tegninger var likeledes en samarbeid mellom Dore og en gruppe av talentfulle gravører. I Norden ble xylografi mye brukt i blader som Illustreret Tidende og andre. Tregravører, som behersket en reproduserende mer enn en kunstnerisk
teknikk, har siden blitt totalt erstattet av andre metoder i utviklingen
av trykkeriteknologien. I dag blir gravering i tre kun benyttet for å
skape bokplater, kunsttrykk, spesielle kunstutgivelser i begrenset opplag,
bokillustrasjoner og kommersiell kunst.
|